I går hylte jeg. Høyt. Kjempehøyt faktisk. Jeg hoppet opp og ned og skrek og hylte i nesten et kvarter. Jeg hadde ikke noen spesielt god grunn til å skrike, tror jeg mistet et fat i gulvet eller noe, men jeg ble så sinnsykt sint. Heldigvis var det ikke noen andre hjemme akkurat da.
Etter jeg var ferdig med å skrike følte jeg meg mye mye bedre (unntatt i halsen, hvor situasjonen hadde forverret seg betraktelig). Jeg tror det er bra å ha sånne anfall av og til. For å bli kvitt all undertrykt aggresjon og irritasjon.
Alle vennene mine har reist på ferie den dagen jeg har bursdag. Nå skal jeg lage taco. End of speech.
4 kommentarer:
Av og til må man bare få agrisjonen/frustarasjonene med å skrike og sånt :P kjenner meg igjen i den situasjonen.
Gratulerer med dagen, du :D
jo takk for det:)
Stakkars, forlatt på bursdagen :/
Legg inn en kommentar