En helt vanlig dag på jobben - del to

"Nei, jeg vil heller betale med kronestykker" sier mannen, og tar frem nøyaktig syv kroner. Jenta bak disken begynner å lukte lunta nå. Hvem betaler med en femhundrelapp for et frimerke hvis de har nok småpenger? Men det begynner å bli vanskligere å holde oversikt over pengene nå. Hvor mye fikk han tilbake nå? Om det er innbildning eller ikke, så får jenta det plutselig for seg at noe er galt. Hvis han får den tusenlappen, vil ikke han få omtrent 500 mer en han skal?
Plutselig gidder ikke Christina å fortsette på den dramatiske historien, så her er et kort handlingsreferat fra resten av historien:
- Christina gir opp å finne ut hvor mye hun har gitt fra seg
- Mannen skriver ned tlf. og navn, og skal komme tilbake neste dag og få det hvis det blir noe differanse undre oppgjøret
- 500 kr i differanse
- Mannen får penger

the end

Mine favorittepisoder av Supernatural:
- Skin
- Folsom Prison Blues
- Bad Day at Black Rock
- Mystery Spot (heat of the moment)
- Ghostfacers
- Monster Movie (fra 4. sesong)

Og så liker jeg tittelen på "Long-Distance Call", fordi det også er navnet på en Phoenix-sang, og det får med til å tenke på Phoenix, og dermed "One Time Too Many":D

En helt vanlig dag på jobben

Til tross for at klokken bare er litt over seks, er det allerede blitt helt mørkt utenfor Nesttun senter. På bokhandelen i underetasjen er det imidlertid lyst og fint, og kundene ser ut til å stortrives mellom alle bokhyllene. Mellom dem beveger en lettere stresset skikkelse seg. I hendene balanserer jenta en bokstabel på i alle fall en halv meter, en boks stappfull av "Kurt"-buttons, og en støvkost mens hun beveger seg baklengs mot lageret samtidig som hun prøver å forklare en eldre herre at de ikke selger treningsplanleggere for ergometersykler.
Ingen legger merke til at to menn har beveget seg inn i butikklokalet, og holder øye med den etterhvert lettere irriterte bokhandlersken fra mørket mellom engelsk pocket og torg 4. Den unge jenta har omsider klart å riste den treningsnarkomane 60-åringen av seg, og har plassert seg bak disken, nå i full gang med å pakke inn "Señor Peregrino". De to mennene nermer seg kassen mens de snakker lavt seg imellom. Den eldre damen har fått pakken sin med seg i en pose, og jenta kikker opp med et litt slitent, påklistret smil.
- Jeg skulle gjerne hatt ett frimerke. sier den ene.
Hun nikker, og dukker så under disken. Etter en serie med klirre- og krasjelyder, akkompagnert av en serie med lav banning, kommer hun til syne igjen.
- Syv kroner sier hun, og smeller frimerket i bordet.
Mannen tar frem en 500-lapp, og holder den frem for henne.
- Eh, har du noe mindre. spør jenta.
Han rister på hodet. Jenta tar imot seddelen, og kassaapparatet plinger.
- Kan jeg heller betale med en 200-lapp spør mannen plutselig, og smiler lurt til kompisen sin.

Fortsettelse følger.


Og ja, jeg har lest for mye krim denne uken.