Næhh...!

Jeg så et stjerneskudd i kveld. Helt sant. Jeg og en venninne var ute og gikk tur,og så så vi det. Det var skikkelig fint (så litt ut som fyrverkeri, faktisk), og selvfølgelig ønsket vi oss noe. Men jeg kan ikke fortelle hva:) Da går det ikke i oppfyllelse.

I don't know what I did last night...

(Herregud jeg går jo helt amok med blogginnlegg for tiden, men det er så mye jeg har lyst til å fortelle)
Ikke sånn altså:)
Men, jeg tror jeg går i søvne.
Bevis: Natt til søndag har Christina sett på film på PCen. Når filmen var fedig har hun lukket PCen igjen og lagt den på gulvet. Men, søndag morgen klokken 8.00 våkner hun plutselig; PCen befinner seg nå i sengen, er slått på, og viser et intervju med Pink Floyd Christina aldri har sett før(Abbey Road Studio, 1972). Jeg har rett og slett ikke PEILING på hvordan den havnet OPPI sengen min, eller slo seg på (jeg hadde slått den helt av, så det kan ikke være noen andre som har tullet med meg heller), for å ikke snakke om at den var inne på et intervju jeg ALDRI har hatt noe med å gjøre før. Det er kanskje det merkeligste som har hendt med meg så langt i år.

Jaja. Så utrolig kule og pene alle i Pink Floyd var på begynnelsen av 70-tallet. Christina merker sommerfugler.

Christina filosoferer om musikk

Bare så dere vet det: dette er resultatet av mange, mange turer fra busstoppet ved meyerskiftet og hjem til meg. Det er antakelig den tiden på døgnet jeg tenker mest.. Så her kommer et lite sammendrag av det jeg har kommet frem til:

Musikk er noen merkelige greier.

I mitt hode unerstreker forskjellige instrumenter i et band de forskjellige personlighetene. Gitatristen og vokalisten, som jo ganske ofte er den samme, er den populære og utadvendte, bassisten (og ev. pianist el. keyboardist) er den rolige som liksom holder orden, og trommisen er liksom den "ville". Strange, I know.

Jeg tror det er fult mulig å få orgasme av å høre på musikk, no partner necessary. Helt seriøst. Eminem, Westlife, AC\DC, Vivaldi. You name it.

Jeg synes ikke rap er musikk. Trommer derimot.

Hvis jeg ikke skulle høre på sånn musikk jeg gjør nå (alle mulige undersjangre for rock (haha! prøv å finne ut hva jeg liker utifra det:P)++), ville det vært klassisk.

Hvorfor kaller Hard Rock Café seg for HARD Rock Café? Hvis de i det hele tatt spiller rock, så er det definitivt soft.

Hvis jeg skulle skrive en bok om musikk, skulle den bare ha en side. På den siden skulle det stå: "Du kan jo ikke LESE om musikk! Du må høre på den". Men jeg klarer tydeligvis å skrive et blogginnlegg likevel..

Freddie!!!!!UHU!:( (omg så fjortis det så ut lizzm)

Buhuuu! *Snufs* Neeeei :(:(
Denne sangen er sååå nydelig! Vi var å så "We will rock you" i London, og da fikk jeg dilla på "No one but you" av Queen. UTEN Freddie Mercury. Jeg klarer ikke å la være å dø litt selv når jeg hører den sangen.


Musikalen er forresten helt fantastisk, så den bør dere se:)
Her har dere noen av sangene

Hva skjer a' Baghera?

Jajaja. Hvilken dag er det i dag, da?
Mandag, sier du? Det er riktig. Vet du hva som skjer i dag om to timer? Da reiser vi. Illi, Juni, Katrine og jeg, altså. VI reiser til England, nærmere bestemt London. I fem dager.
Ha en fin vinterferie alle sammen:)