En helt vanlig dag på jobben

Til tross for at klokken bare er litt over seks, er det allerede blitt helt mørkt utenfor Nesttun senter. På bokhandelen i underetasjen er det imidlertid lyst og fint, og kundene ser ut til å stortrives mellom alle bokhyllene. Mellom dem beveger en lettere stresset skikkelse seg. I hendene balanserer jenta en bokstabel på i alle fall en halv meter, en boks stappfull av "Kurt"-buttons, og en støvkost mens hun beveger seg baklengs mot lageret samtidig som hun prøver å forklare en eldre herre at de ikke selger treningsplanleggere for ergometersykler.
Ingen legger merke til at to menn har beveget seg inn i butikklokalet, og holder øye med den etterhvert lettere irriterte bokhandlersken fra mørket mellom engelsk pocket og torg 4. Den unge jenta har omsider klart å riste den treningsnarkomane 60-åringen av seg, og har plassert seg bak disken, nå i full gang med å pakke inn "Señor Peregrino". De to mennene nermer seg kassen mens de snakker lavt seg imellom. Den eldre damen har fått pakken sin med seg i en pose, og jenta kikker opp med et litt slitent, påklistret smil.
- Jeg skulle gjerne hatt ett frimerke. sier den ene.
Hun nikker, og dukker så under disken. Etter en serie med klirre- og krasjelyder, akkompagnert av en serie med lav banning, kommer hun til syne igjen.
- Syv kroner sier hun, og smeller frimerket i bordet.
Mannen tar frem en 500-lapp, og holder den frem for henne.
- Eh, har du noe mindre. spør jenta.
Han rister på hodet. Jenta tar imot seddelen, og kassaapparatet plinger.
- Kan jeg heller betale med en 200-lapp spør mannen plutselig, og smiler lurt til kompisen sin.

Fortsettelse følger.


Og ja, jeg har lest for mye krim denne uken.