Til ære for Javiera

I dag har jeg kjøpt meg en sånn blondegreie.
<-- en SÅNN blondegreie, bare ikke fra BIKBOK. BIKBOK er for fjortiser og mamma. Den kan definitivt kategoriseres som et impulskjøp, men jeg merker at jeg bare blir mer og mer forelsket i den etterhvert som minuttene går. Den er så ENKEL, og likevel så komplisert. Den får meg til å se "røff" og "tøff" ut, uten at den virker horete. Dessuten kan du bruke den til absolutt alt! Bruk den under t-skjorter, og de ser helt annerledes ut. Det ser kjempekult ut under den nye, røde kjolen min også. Jeg er så lykkelig! Og så kjøpte jeg en episk kopp fra indiska. Den er så stor som en låvedør. To impulskjøp, og jeg er veldig, veldig glad.

.. og så stod jeg på teorien, da.

Gaaaahhhh! Jeg kjeder meg! Hva er vitsen med høstferie anyways? Det skjer jo INGENTING!!!!!

think

I need you.
you need me?
Right?

Om sko som flytter på seg av seg selv

Jeg er egentlig mer glad i å fortelle muntlig enn å skrive det ned. Som konsekvens av dette har nok flesteparten av mine potensielle lesere allerede fått denne + en milliard forunderlige hendelser forklart live. Akkurat denne historien er imidlertid så spooky at den var verdt å skrive ned.

Det er kveld, og Christina, fortellingens askepott, befinner seg for øyeblikket i en minibuss på Volda, hvis det sier deg noe. Skoene hennes, et par grønne conversesko, er våte og kalde, og i et forsøk på å redde føttene fra samme skjebne har hun tatt dem av, og lagt dem på gulvet. Flertallet av Christinas reisefelleskap befinner seg på utsiden av bussen, og er travelt opptatt med 27 vers av "99 bottles of beer on the wall". Christina selv er også oppslukt av sangen, og merker ingenting når en liten sko faller ut av bussen, og lander på den våte bakken. Fergen kommer, og følget stiger inn i bilen. Ingen merker at den vesle skoen blir stående igjen alene.

Den forsvunnede skoen blir ikke meldt savnet før flere timer senere, da Christina skulle ut av bilen for siste gang. Etter flere desperate telefonsamtaler med fergesambandet er skoen erklært forsvunnet for godt, og Christina innstiller seg på en helg på høye hæler.

Neste dag ankommer Christina og hennes følge kulturhuset i Ørstad, og etter en rask inspeksjon av scenen ankommer de garderobene. Der, midt på sminkebordet står det en grønn conversesko...

Tornerose

Hun stakk seg på rokken,
og hvis du ser på klokken,
er det gått 100 år.

Selv om du stikker deg
vil dødens klo vike plass
for søvnens luftige palass.
Du skal ikke dø, men falle i søvn.

Nei, ser ut og ser ut, som en trapp får jeg håpe!
Den er svart, og så går den både oppover og nedover
i en helvetes fart.

Jeg har lett i 16 år
både høyt og lavt,
både oppe og nede,
både foran og bak
etter en liten beibi,
men jeg har ikke funnet henne.

HOKUS POKUS!

Jah!

Jeg kommer gående.

Hva skjer nå da?

Meh... jeg er litt for opphengt i dette nå for tiden..

5 grunner til at bokmøter er kanongøy:

- Man får gratis drikkebonger ved inngangsdøren
- Man møter kollegaer som har sluttet på jobben
- Man FÅR en bærepose med boknyheter
- Man får gratis mat
- Man får møte kjente forfattere og får signert bøkene man nettopp har fått

Bokmøter er veldig kjekt:)