når jeg går over golfbanen på kalde, klare høstkvelder. Det er når man går helt alene på store, åpne og mørke plasser at en oppdager hvor uendelig stor himmelen er, og kanskje, hvor uendelig liten en selv er. Jeg vil ha en kjæreste som kan peke på stjernehimmelen og si "det der, det er cassopeia" (for hans skyld skal jeg late som om jeg ikke visste det).
En oppfordring: Neste gang det er stjerneklart, så ta en tur ut på et sted som ikke nås av annet lys enn det som kommer fra himmelen. Så får du deg nok en hyggelig opplevelse skal du se.
Kanskje jeg burde bli astrolog. Eller astronaut, kanskje..
4 kommentarer:
Melkeveien is nice, indeed.
jeg kan bli astronaut med deg
Høres bra ut! De første nordmenn i rommet. Eller norkvinner, kanskje..
definitivt!
Legg inn en kommentar